Jeg har fått årets første julekort, og i dag har vi hatt nissefest på jobb. Vi har spist risgrøt, gått rundt juletreet, og fått besøk av nissen. Heldigvis var ingen av ungene særlig redde for nissen, selv om de tre minste jentene krabba opp i fanget på meg når han først kom inn. Det er få ting som gir meg så mye julestemning som en gjeng unger med nisselue og løsskjegg, selv om det er årets travleste dag på jobb.
Og når jeg først nevner jobb, jeg har bare tre vanlige arbeidsdager igjen før jeg er ferdig, i tillegg til et par rolige dager i romjula. Det er helt sykt å tenke på at jeg om trettitre dager befinner meg i USA! Jeg føler meg utrolig godt forberedt, men allikevel tror jeg ikke det helt har gått opp for meg enda. Det kommer vel når jeg innser at jeg ikke får spist brunost og leverpostei på et helt år;)
Har du kommet i julestemning enda?
Når Marit og jeg først skulle lage pepperkakehus, ble det ingen tradisjonelle hus med tradisjonell pynt. Jeg lagde Monsters vs. Aliens, og Marit lagde Dexters morderhus. Jeg synes egentlig vi var ganske flinke, og jeg ble spesielt fornøyd med Bob. Bob er det grønne marsipanmonsteret. Forresten skulle det bare mangle at jeg ble fornøyd med ham, jeg lagde ham på mandag, og er fortsatt grønn på hendene av konditorifarga.
Den onde dronning derimot, er ingen marsipanfigur. Jeg er den onde dronning. I alle fall i følge en tre år gammel guttunge som ikke fikk lov å løpe rundt og slå de andre ungene. Jeg synes det var utrolig søtt jeg. Den onde dronning. Veldig Disney :D
Har du lagd pepperkakehus i år?
I dag har jeg drømt meg bort. Helt bort til Anaheim, California for å være nøyaktig. Jeg skal nemlig være med vertsfamilien min til Disneyland i februar. Siden de har to gutter blir det kanskje ikke masse prinsesser på meg, men jeg gleder meg til å se hva annet parken har å by på. Man blir vel aldri for gammel til å like Disney?
Jeg har også hørt mange fine Disney-sanger på Spotify i dag, og A Whole New World fra Aladdin er definitivt favoritten min, selv om Beauty and the Beast er favorittfilmen min. Den er forresten den aller første filmen jeg husker å ha sett på kino også.
Har du en favorittfilm og sang fra Disney?
Today, I attended a co-worker’s wedding. A little boy who looked about 6 was coming down the aisle and he took two steps, stopped, and turned to the crowd (alternating between bride’s side and groom’s side), put his hands up like claws, and roared. Step, step, ROAR, step step, ROAR, all the way down the aisle. The crowd was near tears from laughing so hard by the time he reached the pulpit. The little boy, however, was getting more and more distressed from all the laughing and was almost crying. When asked what he was doing, he sniffed and said, “I was being the Ring Bear.” MLIA
My Life Is Average får meg i godt humør. Ordspill får meg i godt humør. Søte unger får meg i godt humør. Check, check, check!:D
Au pair update: Jeg har sendte flere mailer med mor i familien fra Florida. Jeg har også sendt mail til den nåværende og den forrige au pairen deres. Sannsynligvis skal vi ringes i løpet av helga. Og om alt går som det skal, håper jeg å ha matchet med dem i løpet av starten på neste uke. Jo mer jeg får høre om dem, jo bedre liker jeg dem. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å treffe ungene deres og bli kjent med dem, og jeg klarer ikke å finne en eneste negativ ting ved denne familien. Så da blir det kanskje Florida i februar!:)
Mens jeg venter på ny epost, enten fra familien i Florida eller fra en ny vertsfamilie, (over)redigerer jeg bilder. Jeg spiser smågodt, hører Röd på Spotify, ser That ’70s Show uten lyd, og ofrer ikke husarbeidet en eneste tanke. Om et par timer stikker jeg på kino for å se 2012, og jeg må vel legge igjen mobilen i bilen om jeg skal la være å sjekke eposten hundreogørten ganger i løpet av filmen.
Har noen av dere sett 2012?
Har du noen gode tips for å få tida til å gå fortere?
Jeg kunne fort mista motet av å se 46 punkter på gjøremålslista mi, når bare 2 av dem er fullført og krysset ut. Lista strekker seg fra småting som å slå av radarvarslinga på SMS og skrive ut en del papirer, til ting som akkurat nå virker veldig store; å selge bilen, ta masse vaksiner, og ikke minst pakke sammen alt jeg eier og har. 44 punkter som alle må være ferdige før jeg kan sette meg på et fly og stikke av over Atlanteren.
Men jeg mister ikke motet. Ikke fordi dette er min livslange drøm. Faktisk hadde jeg ikke tenkt tanken på å bli au pair siden jeg var 12-13 år gammel, og leste kataloger fra STS og EF på senga hver eneste kveld. Så hvordan kom jeg inn på tanken igjen? Onsdag for nøyaktig seks uker siden var jeg forkjøla, hjemme fra jobb, og lå på sofaen med pcen på fanget. Av gammel vane gikk jeg inn på nav.no, for å se hva som fantes av ledige jobber, og som alle andre uten fast jobb sikkert vet; det er jaggu ikke mye å velge blant. Jeg trykte meg videre, og begynte å lese om jobb i utlandet, nærmere bestemt au pair. Femten minutter senere hadde jeg sendt inn en onlinesøknad hos STS.
Det høres kanskje dumt ut, men med en gang jeg begynte å lese om dette, kjente jeg at det virkelig var noe for meg. Jeg liker å jobbe med barn, selv om jeg for tida er møkk lei av å jobbe i barnehage. Jeg elsker språk, og vet jeg er god i engelsk. Og hvem ville vel ikke bodd et år i USA om de hadde muligheten? Så for min del var det ikke noe å vurdere en gang, og jeg har ikke vært i tvil i et sekund etter at jeg søkte. De siste seks ukene har jeg ikke tenkt på stor annet enn det å bli au pair, jeg har lest alt som finnes av informasjon på nettet, jeg har til og med begynt å tenke på engelsk på de rareste tidspunkt.
Og nå nærmer det seg. Det er bare 44 punkter igjen på lista. Hvorfor jeg ikke mister motet? Fordi jeg er en evig optimist! (Og litt fordi jeg er jævlig sta, men ikke si det til noen;)
Kakao med krem og sjokoladesaus <3
Det er få ting som er så herlig som å ikke være fyllesjuk på en søndag! I dag var jeg oppe tidlig, stekte rundstykker, kokte te, og koste meg med Muse og au pair-blogger. Så kjørte jeg hjem til Otterøya for å hjelpe til i barndåpen til venninna mi. Ikke verst og både få spise koldtbord og kaker, og få hvitvin som takk for hjelpa! Nå sitter jeg hjemme, drikker kakao, ser Tilbake til Fremtiden 3, og leser enda flere au pair-blogger. Rart det der, jeg får aldri nok av å lese hvordan andre har gått gjennom søknadsprosessen, matchinga med vertsfamilien, og ikke minst reisen til og livet i USA. Oh well, noe må jeg jo gjøre, når jeg allerede har forberedt meg på alt fra visumintervju til den amerikanske teoriprøven for bil:D
Hva har du kost deg med i dag?
Jeg tror kanskje dette går inn under kategorien “Ninas dårlige vaner”. Hver gang jeg kjeder meg ender jeg opp med å bake noe (og spise opp alt sammen selv). I dag ble det muffins med melisglasur og hjertestrø, neste gang skal jeg bake noe jeg faktisk klarer å gape over:P
Har du noen gode oppskrifter å dele, sånn til neste gang jeg kjeder meg?
Jeg skriver lister. Jeg er avhengig av gjøremålslista mi på iGoogle for å få gjort husarbeid. Uten huskelista på samme sted hadde jeg glemt både bursdager og innleveringsfrister. Lista over hvilke julegaver jeg skal kjøpe har vært klar i over en måned. Handlelista er det eneste som hindrer meg fra å kjøpe sjokolade hver gang jeg er innom en matbutikk. Jeg har skrevet lister over fordeler med å være singel, grunner til at livet er herlig og ting jeg gleder meg til. Jeg fører lister over alle bøker jeg leser, har lest og skal lese. Jeg skriver lister over ting jeg skal oppleve i USA, spørsmål til potensielle vertsfamilier, papirer jeg må fylle ut og datoer jeg må huske. Jeg har skrevet pakkelister før alle reiser siden min første sydentur da jeg var 7 år gammel. Faktisk er pakkelister favorittlistene mine, uten at jeg helt vet hvorfor, og jeg har allerede begynt å skrive pakkeliste til jeg skal flytte. For hvordan i all verden skal man få med seg alt man trenger til et helt år i USA, i to kofferter á 23 kg, om man ikke planlegger det nøye?
Liker du å skrive lister?
Jeg er ferdig med skoleuka, ferdig med prøveeksamen, og ferdig med tre av fire Trondheimsturer denne uka. Når jeg kom hjem i dag hadde jeg virkelig behov for å røre på meg, og siden Spenst ikke frista tok jeg med meg kameraet ut og fulgte den nedlagte jernbanen i motsatt retning fra den jeg vanligvis går. Det er litt morsomt å oppdage nye steder, for jeg er langt fra godt kjent i min egen by. Forresten kan du jo gjette tre ganger hvilken fot jeg klarte å tråkke ned i gjørma?
Nå slapper jeg av med et velfortjent glass iste, og senere i kveld skal jeg til ei venninne for å se X-factor. Krysser fingrene for at Chand holder med i enda en runde, og at Rikke snart ryker ut. Makan til irritabel stemme skal du lete lenge etter:P
Skal du se X-factor i kveld, og har du noen favoritter?
